Atferdsendring - Et lite eksperiment

"I will not speculate on how hot teacher used to be."

- Bart Simpson, The Simpsons (sesong 15, episode 14)

De fleste av oss har med høy sannsynlighet fått med oss den animerte tv-serien The Simpsons. Vi har kanskje sett en episode eller to, eller, som i mitt tilfelle, flere sesonger. Den yngre generasjonen har nok sett memes og reels av Homer Simpson. The Simpsons var en gang jævli kult, faktisk. Men dette handler ikke om The Simpsons, bare for å skuffe alle. Det handler om en idé. Som jeg driver og eksperimenterer litt med i tankene mine. Et tankeeksperiment. Bart Simpson som skriver på tavlen, den samme setningen igjen og igjen, til tavlen nesten er utfylt, illustrerer dette ganske så tydelig for meg. Jeg skal forsøke å forklare dette i avsnittene som følger. Stay with me, guys. Og se tilbake til overskriften, det handler om atferdsendring.

Ansvarsfraskrivelse: Jeg kan ikke garantere noe her. Bare så det er sagt. Jeg vil ikke være noen kvakksalver. Dette er forøvrig et ord det er lenge siden jeg har lest, men jeg husker at det ble flittig brukt i Donald Duck-tegneseriene jeg leste som liten. Det engelske uttrykket for kvakksalver er "snake oil salesman". For lenge siden, før internett, OnlyFans, før kassetter og kalde kriger, så var det utspekulerte menn som reiste fra tettsted til tettsted for å selge oppskrytte og opphausede remedier til de som måtte vært så uheldige å komme i nærheten av deres markedsføring. Fordelene ved disse remediene, som til slutt fikk betegnelsen snake oil, ble grenseløst overdrevet og skrytt opp i skyene. Mennene som solgte disse tjente formuer ved å bruke store ord og fremstå som svært overbevisende. Dette ble litt av en digresjon, og her kommer en ny digresjon: Dette kan jo minne om dagens tilstand, med politikere som tilhører store partier, der de forsøker å skryte opp og overdrive den jobben de gjør. Snake oil salesman, kvakksalver. Tåkefyrste? Byråkrattale? Nei, tilbake til dit jeg begynte. Bureaucratese og byråkrattale får vi ta en annen gang, selv om det er et utrolig interessant tema.

Jeg kan som nevnt ikke garantere noe. Men hva om jeg kan friste med å øke sannsynligheten for noe? Bare for å være helt forsiktig her, helt uskyldig. Jeg er på din side, det vil jeg at du skal vite. Det blir så dumt når man skriver det slik. "Jeg er på din side." Det er nesten sånn at når man har sagt noe slikt, så sår man også tvil, mer tvil enn det var i utgangspunktet. La meg omformulere. Det er det samme for meg om du tester ut det jeg foreslår, eller ikke. Jeg har en viss tro på at det kan ha en effekt, jeg tenker at dette kan være verdt å dele, og jeg ønsker folk der ute, du og dere, generelt godt. I mitt drømmescenario har folk det så godt som de kan ha det, uten at det går på bekostning av noen andre, litt sånn Kardemommeloven, i forenklet forstand.

"Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil."
- Folk og røvere i Kardemomme by, av Torbjørn Egner (1955)

Kom til poenget da! Vi er så vante til å se uendelige reels med 30-sekunders varighet på "smart"-telefonene våre, oppmerksomhetsspennet vårt takler ikke denne torturen! Mobilene, som vi kaller de små høyteknologiske datamaskinene vi har med oss overalt hvor vi går, til og med på do, blir smartere og smartere. Betyr det at vi da blir dummere og dummere? Åh ja, poenget.

La oss si, bare helt hypotetisk, at du ønsker å endre en atferd hos deg selv. Du er kanskje misfornøyd med noe i livet ditt. Om du ikke er det, bare forestill deg at du er det, for eksperimentet. Kanskje ønsker du mer penger, mindre stress, flere venner, mer tid, mer energi, å slutte å doomscrolle eller å slutte med en annen vane. Kanskje du ønsker å nå noen mål. Kanskje du ønsker å møte noen du kan bli glad i, if you know what I mean, pst pst, wink wink. Kanskje du ønsker å være mer tilstede i ditt eget liv, for deg selv og venner og familie. Kanskje du ønsker å få bedre karakterer på skolen, høyskolen eller universitetet? Kanskje du ønsker å være mer optimistisk. Eksemplene er grenseløse, så vi stopper der. Du kommer nok sikkert på enda flere, bare du tenker litt etter. Noen kommer umiddelbart, mens andre kommer smygende.

Vi kan se for oss en person. Kanskje ikke Bart Simpson, siden han er en tegneseriefigur. Men la oss se for oss han Desederius. Jeg ville finne et uvanlig navn, slik at jeg sannsynligvis ikke treffer noen spesifikt. Om noen som leser dette faktisk heter Desederius, ta kontakt. Desederius er ikke fornøyd med at han... (hvilket eksempel skal vi bruke?) scroller så mye på mobilen sin. Han har ikke sjekket hvor mye tid som går til denne scrollingen, fordi han vet at det er skremmende mye. Han vil heller leve i sin boble bestående av trygg fornektelse. Desederius har flere ønsker, langt bak der et sted i tankene. Mål og drømmer, ønsker og vage visjoner. En gang, da han var yngre, hadde han klare visjoner for framtiden sin, men disse har nå blitt mer omtåkede. De har havnet mer i bakgrunnen. Det er jo mye gøyere å se på reels og memes, korte snutter, lettkledde damer og menn. Sanseinntrykk som fyrer av reseptorer i hjernen, der stakkars Desederius ubevisst opplever store belønninger og prestasjoner ved å gjøre ingenting annet enn å scrolle. Innerst inne vet nok Desederius at dette ikke er så bra, fordi når han legger fra seg mobilen, så føler han på en økende tomhet, en økende følelse av at slik skal det ikke være. Eller?

Hver gang han legger fra seg mobilen, skriker den etter ham igjen. Kom tilbake, Desederius! Ikke forlat meg! Jeg gikk til butikken i går, rett før den stengte (typisk meg) og på vei tilbake møtte jeg på en katt. Det var en fin katt, så jeg hilste på den, spurte om den skulle ut på jakt. Den svarte ikke, ikke som jeg kunne høre, og jeg hadde uansett på headset, og så kan jeg ikke snakke så mye katt. Men den kom til meg, og ville ha kos. Den fikk litt. Jeg strøk den på hodet, klødde ørene, klappet den på siden, og klødde den litt på rumpa. Altså på toppen, der, før man kommer til halen. Ikke i rumpeområdet, bak halen, come on, skjerp deg. Når jeg tenkte det var nok, begynte jeg å gå igjen. Katten var ikke enig, så den løp foran meg, og la seg over på ryggen. Den ville ha mer. Okei, du skal få litt til, det er greit. Jeg hadde ingenting jeg måtte rekke, og syntes jo dette var trivelig oppmerksomhet, selv om det var fra en katt. Så den fikk litt til. Ikke like mye som forrige gang, men litt. Så begynte jeg å gå igjen. Katten ville selvfølgelig ha mer. Det skjønner jeg godt, selvfølgelig. Det er ikke hver dag en katt får gleden av å møte på selveste meg, og vil jo åpenbart få mest ut av dette møtet. Denne gangen måtte jeg, følte jeg, være tydelig og bestemt. Katten sprang foran meg, la seg ned, på ryggen igjen, og ville ha kos. Jeg gikk forbi, sa at det var nok nå, kanskje en annen gang. Den gjorde det samme igjen. Jeg sa at nå er det nok, og jeg vil jo ikke tråkke på deg, kjære katt. Den tok hintet, og fant seg noe annet å gjøre. Dette er en metafor, et språklig virkemiddel der et ord eller uttrykk brukes i overført, billedlig betydning, for å skape et sterkere bilde eller en dypere mening enn ved bokstavelig tale.

Desederius kommer til det punktet der han faktisk ikke lenger ønsker å bruke så mye tid på mobilen som han har hatt for vane å gjøre. Uvane, mener jeg såklart. Og her kommer jeg til det punktet der jeg drar fram det du leste helt i starten. Atferdsendring - Et eksperiment. Ja, overskriften passer. I will not speculate on how hot teacher used to be. Neida, kanskje hun fortsatt er hot. Poenget er derimot dette med gjentakelser, slik Bart gjentok de setningene han skrev på tavla. Mesteparten av tiden går vi mennesker på autopilot. De fleste tingene vi gjør, gjør vi ganske så ubevisst og automatisk. Det er triggere og responser. Jeg er sulten, jeg spiser. Jeg er trøtt, jeg sover. Jeg må på do, jeg går på do. Jeg kjeder meg, jeg tar opp mobilen. Jeg kjenner ubehag for de tingene jeg vet at jeg burde gjøre, jeg tar opp mobilen. Jeg er ensom, jeg tar opp mobilen. Jeg burde trene, jeg tar opp mobilen. Jeg må henge opp de klærne jeg vasket, jeg tar opp mobilen. Jeg er kåt, jeg tar opp mobilen. Bare tilfeldige eksempler.

Vi har altså blitt programmerte, som en programvare, til å gjøre bestemte ting ved bestemte triggere. Dette er også forsket på i stor grad. Vi har B. F. Skinner og operant betinging. Vi har Pavlov og klassisk betinging. Og vi har Chomsky og kognitiv psykologi. Jeg skal ikke gå inn på all forskningen, jeg skal gjøre det enkelt. Om du er nysgjerrig, så kan du bare Google det, eller spørre ChatGPT. Poenget er at vi har blitt programmerte, og vi går på en slags autopilot i mange tilfeller. Vi opparbeider et mønster. Kanskje dette mønsteret ikke er et mønster vi egentlig ønsker. Vi ønsker et annet mønster. Et bedre mønster. Og her er forslaget mitt. Det tok jo bare en liten evighet, ja, jeg vet. Jeg tar til meg kritikken, men du må bare lide for skjønnheten, som de sier. Delayed gratification eller forsinket tilfredsstillelse er undervurdert.

Hva om vi begynte å programmere oss i den retningen vi faktisk ønsker å gå i? Bare som et, ja, eksperiment? Hva om Desederius begynte, for eksempel i begynnelsen av dagen, eller egentlig når som helst i løpet av dagen, det er irrelevant når, å bevisst programmere seg selv i en retning mot dit han egentlig ønsket å gå i? Hva om Desederius begynte, slik som Bart Simpson, å skrive ned setninger som beskrev et ønsket utfall? Eller at han begynte å skrive ned karaktertrekk og beskrivelser som han ønsket å tilegne seg? Den samme setningen, igjen og igjen. Ikke nødvendigvis på den måten at han skrev "Jeg skal IKKE..." Men at han, og dette er bare et uskyldig forslag fra meg, skrev: "Jeg skal erstatte scrolling med X", og så satt han inn et egenkomponert alternativ for X. Eller: "Når jeg føler behovet for å scrolle, skal jeg i stedet gjøre X", for eksempel.

Jeg tror du skjønner hvor jeg vil hen. Du er nok på sporet når det gjelder mine intensjoner. Eksemplene med Desederius er svært forenklede. Det var bare for å forklare det på et grunnleggende nivå. La meg ekspandere. Jeg har vært inne på det tidligere. At dette kan gjelde det meste. Egentlig omtrent alt, bare vi bruker fantasien. Tanker vi har om oss selv, som vi ikke ønsker. Uvaner vi har, som vi ikke ønsker. Handlingsmønstre. Eller vi har drømmer og ideer og ønsker som vi vil skal skje. Eller vi ønsker å tenke bedre om oss selv, enn det vi nå gjør. Hva kan vi gjøre? Vi kan begynne å omprogrammere oss, bort fra de tankene vi har, over til tanker vi ønsker å ha, tanker som er oppløftende og konstruktive. Men det krever en viss innsats, ja. Ikke nødvendigvis en stor innsats, men en innsats. Vi ser for oss hvilke muligheter vi har. Og nå går jeg bare rett på sak, fordi jeg har skrevet lenge, og du har lest lenge. Du har vært flink, og tålmodig, om du har kommet helt hit. Seriøst.

Hva om du lager deg en setning, som et mantra. Det trenger ikke å være på sanskrit, jeg anbefaler at du bruker det språket du selv kjenner til best. Du trenger ikke å påkalle noen guder eller gudinner, det er opp til deg selv. Denne setningen, mantraet, har som mål å styre sinnet, fokuset, oppmerksomheten din i en retning du selv ønsker, vekk fra en retning du ønsker deg bort fra.

Eksempler kan være:
- Jeg erstatter scrolling med å lese i en bok.
- Jeg vil heller skrive enn å scrolle.
- Med en gang jeg tenker at jeg burde trene, drar jeg og trener.
- Jeg har alltid mobilen i et annet rom enn det jeg er i.
- Jeg blir mer og mer bevisst på mine triggere, og lager bedre og sunnere responser til disse triggerne.

Jeg kunne ha fortsatt med utallige andre eksempler. Det finnes tusenvis av eksempler og mantraer. Fantasien er det eneste som setter begrensninger. Du kan gjenta en setning så mange ganger du orker eller ønsker. Du kan gjenta den skriftlig, ved å skrive den ned, igjen og igjen. Du kan gjenta den i tankene dine. Du kan si det høyt, for deg selv. Det er ikke så viktig hva du føler når du gjør dette. Det som er viktig er at du gjør det. Og at du gjør det mange nok ganger. Over tid vil du kunne omprogrammere deg selv, bort fra de tankene som styrer deg, over til de tankene du vil spille på lag med. Mange av oss går rundt med tanker og tankemønstre vi i virkeligheten ikke ønsker å ha, tankemønstre som begrenser oss og undertrykker oss. Hva om vi i stedet lagde oss tanker som var oppløftende og oppbyggende?

Jeg har stor tro på tanken med å fokusere på noe positivt heller enn noe negativt. Praise, don't criticize. Det gjelder med barn, innenfor pedagogikken. Hvorfor skal det ikke også gjelde for oss voksne? Vi er jo i grunnen bare store barn. Pedagogikk gjelder jo like mye for voksne som for barn. Og la oss si at vi begynner å gjøre dette. Vi gir det en sjanse. Vi begynner å gjenta setninger for oss selv, bevisst, ikke på autopilot. Hva om de setningene vi lager oss begynner å ta over for de setningene vi har hatt så lenge, som vi ikke ønsker oss? Dersom du setter deg ned og skriver en slik setning 100 ganger, så vil denne setningen ta betydelig kapasitet i din oppmerksomhet. Den vil potensielt sett kunne overdøve andre setninger som har jobbet på autopilot, setninger du egentlig ikke ønsker. Er det ikke verdt å teste det ut?

Her er litt sexy snadder for dere som har lest helt til dette punktet. Jeg skal være litt sårbar og komme med eksempler jeg selv har brukt, for min egen del. Fordi jeg tror at dette kan ha en betydelig effekt for meg. Ellers ville jeg aldri har skrevet om dette i utgangspunktet, og heller ikke delt det på bloggen min. Og vær så snill, ikke forsøk å arrester meg på noe, for å finne feil og mangler og pirke på småting. Jeg bryr meg ikke. Dersom du synes dette høres helt idiotisk ut, bare gå og gjør noe annet. Livet går videre. Jeg vil bare fremheve at ord har mening, og verdi, og et grenseløst potensiale, dersom vi bruker de riktig. Det er en grunn til at enkelte bøker forbys.

Men ja, mine eksempler:
- Jeg er svært kreativ og elsker å være nyskapende og prøve nye ting.
- Å gjøre feil er å lære, og jeg blir bedre og bedre jo mer jeg prøver og feiler.
- Jeg elsker å utfordre meg selv.
- Jeg er takknemlig for alle de mulighetene jeg har i livet mitt.
- Selv om det føles vanskelig, så vil jeg fortsette å gjøre en innsats.
- Jeg elsker å bevege meg utenfor komfortsonen min.
- Jeg er fokusert, målrettet, tålmodig og utholden.
- Jeg blir bedre og bedre for hver dag som går.
- Troen på meg selv blir større og sterkere for hver dag som går.
- Jeg kan få til mer enn jeg aner.
- Jeg fokuserer på det positive i livet mitt.

Dette var bare noen få eksempler. Jeg kan gjenta slike som disse mens jeg mediterer. Jeg kan skrive ned setninger, for å stille meg inn mentalt. Ikke for å skryte av meg selv her, men dette er undervurdert lærdom. Jeg håper det kan være til nytte for noen der ute. Og ja, jeg vet, jeg er nok ikke den første som kommer med et slikt budskap. Men kanskje innpakningen og formidlingen er litt annerledes. Jeg håper du har fått noe ut av dette. Og forresten, litt reklame helt til slutt: Sjekk ut DELORIS MANGA på YouTube: 

https://www.youtube.com/@DelorisManga

Det er musikken jeg har laget. Jeg jobber også med å få ut mer av musikken min på Spotify og andre steder. Jeg har en litt utfordrende periode kreativt med musikken akkurat nå, men plutselig kommer det mer. Det samme gjelder også skrivingen her. Ønsker alle en fin dag og en bedre fremtid. Odd Magne ut.