Home Gym 2025

"We're goin' downtown, oh yeah
We're goin' downtown, oh yeah
We're goin' downtown, oh yeah
We're goin' downtown, oh"

Så bra å finne tilfeldige sangtekster, som virker helt fjerne når det kun er tekst. Jeg tenkte jeg skulle skrive om trening, og denne sangen dukket opp på en liste på nett over topp <sett inn et tall> treningssanger. Basert på mitt utdrag virker det ikke som at sangen handler om trening, akkurat. Men om man gir den et lytt, så blir det nok mer troverdig. Litt sånn gladsang med tempo. Og jeg skal ikke komme med min tolking av teksten. Kanskje de skal ut på byen? Eller noe annet, det er det kanskje bare artistene selv som vet. Og de heter Junior Senior. Og sangen er fra 2002. Begynner å bli noen år siden, men det orker vi ikke å tenke på!

For noen måneder siden meldte jeg meg ut av treningssenteret jeg var medlem av. Å si medlem høres helt feil, så jeg omskriver det bare umiddelbart til støttemedlem. For det var det jeg var. Et støttemedlem som benyttet seg av treningssentrenes fasiliterer på grensa til null. Å skrive dette, kjenner jeg, er ikke noe gøy. Men jeg er også personlig overbevist om at hovedinntekten til slike sentre og gymmer er nettopp støttemedlemmende. De som en gang hadde planer, og fortsatt kjenner på et lite kaaanskje et eller annet sted, langt inne i forhåpningene og drømmenes verden. Jeg innså at det ikke var noen vits for meg. Skal jeg betale for noe, så skal jeg også benytte meg av det, tenkte jeg. Det er rart å tenke at noen kan bruke flere tusen kroner på et par treningsøkter i løpet av ett år, når en ser på det på den måten.

Dette skal ikke handle om treningssentre, men det fører meg videre inn på det rette sporet. Hva nå? Jeg har ikke lenger den tilgangen jeg engang hadde, på forskjellige gymmer her og der på øya der jeg bor. Uansett betyr det jo ingen verdens ting, når jeg heller aldri gjorde noe med tilgangen da den eksisterte. Så ja, hva nå? Nei, altså, det blir jo trening hjemme, da. Og det er fascinerende hvor mye man kan få gjort, kun ved hjelp av sin, eller min, egen kroppsvekt, enkelt utstyr (noen ville ha sagt var fra steinalderen etter utseendet å bedømme, men det er litt nyere), pluss slike fancye ord og uttrykk som kontinuitet, motivasjon og... Lyst? Jeg kom ikke på et fancyere ord enn det, tydeligvis. Men lyst er bra nok!

Jeg håper ikke at jeg forsøker å selge meg selv inn som personlig trener her, men om jeg skulle gjøre det, så... Nei, vi dropper det denne gangen. Ikke det at jeg tror jeg kunne ha vært en amazing personlig trener, men alt trenger ikke å selges inn. Jeg vil heller trekke fram hvor lite som skal til når det kommer til personlig trening på lokasjon 'hjemme'. Det er undervurdert. Og jeg kan gi noen eksempler på det.

Hva kan du gjøre hjemme, av trening? Du kan ta så mange knebøy, pushups og utfall du måtte orke. Du kan ta så mange minutter (eller sekunder, alt etter som) med planke, sideplanke, yogaøvelser, tøying, sparke hit og dit (det er faktisk god trening å presse spark sakte, for eksempel at du tar sidespark eller frontspark fra karate, taekwondo eller kickboxing i sakte fart). Og det finnes flere eksempler. Jeg kommer bare på de enkleste. Og det er effektive øvelser. Og, over tid vil de gi resultater. Spesielt om vi skulle sammenlignet det med et støttemedlemsskap, der effekten er null (eller minus, fordi vi betaler for noe som vi ikke benytter oss av).

Greit at vi ikke løfter med vekter, men om vi vil ha det tyngre så kan vi slenge en sekk på ryggen, eller ta pistol squats, knebøy på et ben, eller, som Rocky Balboa, kan vi ta enarms pushups. Det blir tyngre, tro meg. Og det har en effekt. Kroppen merker det, og tilpasser seg etter en stund. Og du slipper dørstokkmila. Det blir en terskel mindre å forholde seg til.

Jeg har også noen vekter som jeg bruker til diverse øvelser. Og en abroller som jeg bruker, fordi abrolleren er genial. Jeg jobber mot å klare repetisjoner uten at knærne er nedi gulvet. Det er jævli tungt, men motiverende. Og jeg begynner å merke effekten dette har. Uten at jeg har betalt spesielt mye for det. Jeg vil påstå at kontrasten er så stor at det i praksis er gratis ved å sammenligne med gymmegymmen. Og dette er ikke for å disse treningssentre. Det er mer for å opplyse om mulighetene vi har rett fremfor oss, her og nå. Og så er det godt å ta vare på kroppen. Det er godt å bruke kroppen. Og når vi bruker kroppen, så bruker vi også hodet, og det hjelper på selvfølelsen og humøret og konsentrasjonen og hukommelsen og veldig veldig mange forskjellige ting. Det er sjelden farlig å trene, det er iallfall min erfaring. Jeg vil heller påstå at det er helseskadelig å ikke trene, eller å være passiv. Basert på resonnerende tenking og ting jeg har lest og hørt her og der.

Slike øvelser kan man ta når som helst. Man kan lage seg noen små utfordringer, med at man tar noen pushups før og etter man pusser tennene, eller at man tøyer litt mens man ser på noe av det tullet man ser på de skjermene vi konstant glaner på. Man kan ta noen repetisjoner av hva man måtte ønske før man går på kjøkkenet, eller om man skal på do, enten før eller etter at man har vært på do, du bestemmer selv. Poenget er at det kan være nyttig å tenke muligheter, og etablere små vaner i forhold til dette. Og vi tenker kanskje ikke på hva det gjør, det ene lille settet, der og da. Men se det i perspektivet ett år, og det kan bli ganske mange repetisjoner. Tro meg, de kan ha mye å si om de blir mange nok. Akkumulert effekt, renters rente og slike terminologier har noe å si.

Jeg lager meg ikke så mange mål. For min del er dette heldigvis. Lager jeg meg mål blir jeg ofte for seriøs, og hovmod står selvfølgelig for fall, som bibelen sier. Jeg bare leker meg. Jeg kjenner at jeg har litt overskudd. Abrolleren ligger bare der. Jeg tar så mange repetisjoner som jeg orker. Så fortsetter jeg på det jeg holdt på med. Og i løpet av en dag kan det bli forskjellige øvelser, sett og repetisjoner.

Jeg har verken tredemølle eller 3D-mølle hjemme. Dette er det mange som benytter seg av på treningssentre. Men jeg har noe, du har kanskje hørt om det, som heter sko. Av og til tar jeg de på meg, og en jakke, og så går jeg. Jeg går på butikken, jeg går turer. Noen ganger med musikk på øret, andre ganger med lydbok, podcast eller noe videoessay, og tredje ganger i god gammeldags stillhet, det som har fått den moderne betegnelsen raw dogging. Jeg går i bakker og på asfalt og på snø og i lysløyper og forskjellig. Jeg er dårlig på å jogge, men vi får se om det blir en årlig joggetur snart. Gåturer er undervurdert, det er poenget. Og når det blir bart etter at snøen har tatt ferie, blir det turer i brattere terreng, enten alene eller med turkamerater og -venninner. Nå er jeg ikke stor tilhenger av teltturer, men dagsturer er terapi for sjelen, og terapi generelt også. Skulle nesten tro at vi var designet for å være ute.

Så i stedet for å gå downtown, så kan vi jo heller gå uphill? Høhøhø.

Test det ut, om du vil. Begynn å ta litt styrketrening hjemme, se hva du får til. Gjør det heller til en lek, når alt annet skal være så alvorlig. Om du vil ha noen tips eller hva det enn skulle være, så er det bare å ta kontakt!

Kos og klemz.