Økonomisk voksenopplæring episode 2

"Gjør det du kan med det du har der du er."

- Theodore Roosevelt

Vi repeterer første episode. I mange tv-serier får vi ofte se hva som skjedde i forrige episode, slik at vi henger litt med på tråden. Kort sagt: Hva kan vi gjøre for å skjerpe vår egen økonomi? Jeg tok først opp den ene tingen, for de fleste av oss har som regel en spesifikk ting, et lite sort hull, der pengene våre forsvinner. For meg var det snus og energidrikker. Hva det er for deg trenger du nok ikke å tenke over. Jeg tror at du innerst inne vet. Jeg har sett folk på Luksusfellen bli helt sjokkerte når de får vite at oh my gad, drakk de så mye vin, eller kjøpte de så mange flaxlodd, det aaaante de ikke!? Du, ikke drit deg ut, du visste det. Kom igjen. Jeg holdt nesten på å si noen ord om Tindersvindleren nå, men jeg skal ikke flire av andres lidelse. Jeg klarer ikke å lyve, jeg må innrømme at det er noe latterlig ved hele dette  svindelopplegget, hvorfor skal jeg skjule meningen min om dette? Hvis ikke den som har blitt lurt skal kunne ta ansvaret, hvem skal da gjøre det? Ja, jeg kan skrive om dette i et annet innlegg. Så skrev jeg om det med å handle. Disse to tingene mener jeg (den ene tingen og innkjøp av mat og dagligvarer) er der vi kan gjøre mest med det vi har der vi er. MEEEEN! There is more! Og her kommer noen punkter til.

Når jeg nå skriver dette, er klokken over ett på natten natt til fredag 6. oktober. Vær forberedt på litt mer kreativ, frittflytende og frittalende, sjarmerende, inspirerende Odd Magne-skriving. Vi får se hvor lenge jeg holder det gående. Døgnrytmen min er for tiden litt vet ikke, fordi jeg sover visst i flere omganger på natten, på en eller annen merkelig måte. Nånå.

Rett på sak.

• Ikke spis ute, ikke bestill mat.
  Denne regelen er ikke absolutt. Det finnes unntak, selvfølgelig. Jeg har for min egen del noen ting som ikke gir rom for forhandlinger, og andre ting som kan tøyes litt på. Snus og energidrikker, som jeg hele tiden gnir inn at jeg er ferdig med til du blir drittlei, er ikke noe jeg tenker over kanskje, bare litt, nei, det er slutt. Ferdig, finito, vi lægg hainn dø!
  
  Vi kan ta et eksempel med meg selv. Jeg har Wolt+ eller hva det heter. Dette er ikke en reklame for Wolt+, beklager Wolt. Det er det motsatte. Det koster 99 kroner i måneden, og du sparer det inn, tenker du, ved å bestille mat to ganger i måneden, fordi leveringsgebyret er på 50 kroner eller noe sånt. Så du tenker at hvorfor ikke? MEN! Dette er genialt, fordi det da som regel fører til at man bestiller mat ganske mange flere ganger enn to lusne ganger i måneden. Kanskje det blir to ganger i uken, og dermed er vi på åtte ganger i måneden. Det begynner å bli litt. Her ser vi avansert psykologi i aksjon, det går så fort og vi forstår ikke hva som skjer med oss. Dette gjelder i tusenvis av tanker og beslutninger vi har i løpet av en dag. Det meste er ubevisst, og vi tar ubevisste valg hele tiden.
  
  Et annet eksempel. La oss si at jeg bestiller mat en gang i uken, i steden for å lage min egen mat, eller, hvis jeg er litt sliten og lat, slenger en frossenpizza i ovnen. Jeg er ikke imot frossenpizza i dette eksempelet. Jeg spiser iblant frossenpizza. Som helseguru, derimot, er jeg veldig imot frossenpizza og det som i dag går under kategorien prosessert mat. Til mitt forsvar spiser jeg frossenpizza kanskje en gang i løpet av to-tre uker. Uansett, forbruksøkonomien her, ja, der var vi. Mat bestilt en gang i uken vil for min del komme opp på en sum på kroner 1000 i måneden, med et snitt på 250 kroner per gang. 250 kroner er godt over et kilo med kyllingfilet, mange kilo med poteter, og enda flere kilo med ris. Du skjønner tegningen.
  
  Jeg vil at du skal bli bevisst på dette med å bestille mat eller å dra ut og spise. Poenget jeg vil fram til er om du gjør det fordi det er en sjelden anledning til noe ekstra, eller du vil feire noe spesielt sammen med noen? Eller gjør du det fordi du ER FOR LAT OG IKKE GIDDER Å LAGE MAT SELV??? I mitt tilfelle ble det altfor ofte latskap som gjorde at jeg bestilte mat. Budene kjente meg igjen til slutt, føltes det som. Det ble... litt... pinlig. Når jeg spør meg selv nå, hvorfor? Og hvis svaret mitt, helt ærlig, er latskap, så lar jeg være å bestille. Jeg anbefaler å til enhver tid ha noe du kan lage et varmt måltid ut av. Det kan være havregryn du kan lage havregrøt av. Det kan være noe kjøtt du har, og noen grønnsaker, og med en saus (anbefaler Kecap Manis!) til så har du mer enn god nok wokmiddag. Det kan være egg. Jeg går ofte for å bare steke en del egg. Noen ganger blir det helt enkle stekte egg. Andre ganger eggerøre. Kanskje jeg varmer en boks med tomatbønner til. Jeg kan lage meg smørbrød med kjøttpålegg, ost, og topper dette med stekte egg. Fire-seks stekte egg er billigere enn 250 kroner. Men vi lurer oss selv, vi rasjonaliserer, vi distraherer, og plutselig har vi brukt flere tusen i måneden på take away og Wolt+.
  
  Jeg vil ikke være moralens vokter her. Jeg vil hjelpe deg med å øke din oppmerksomhet og bevissthet. Det er ikke mange mennesker jeg kjenner som er så ille som meg selv. Men kan jeg skjerpe meg, så kan iallfall du skjerpe deg. Du aner ikke hvor stor tro jeg har på deg.
  
  
• Sjekk dine lån og alt som har med dette å gjøre.
  Jeg hadde ikke lyst til å ta med denne. Den er litt kjedelig. Men noen ganger kan det kjedelige være noe av det viktigste å lære seg. Å/OG-regelen er kjedelig for mange, men jeg ser om du kan den eller ikke. Det er kjedelig å pugge ting, men det gir resultater. Jeg orker ikke å komme med flere unnskyldninger. Dette er kanskje kjedelig, men det kan være så SYKT JÆVLIG MYE penger å spare på denne ene tingen. Og du trenger ikke å se på dette mer enn EN gang i året. Seriøst.
  
  Om du har et huslån i banken, eller et billån, så kan du uten kostnad og forpliktelser sjekke hva andre banker vil gi deg i betingelser og så videre dersom du skulle flytte lånet. En ting er å være trofast mot sin partner. Banken din er ikke en partner. Banken din tjener penger på deg gjennom gebyrer og renter. Og det er ikke så rent lite, med tanke på innsatsen deres, som er ganske lav. Det er bare kapital. Altså, prinsippet med bank er så simpelt at jeg kan forklare det her og nå, sånn superenkelt. La oss si at jeg er en bank. Jeg har spart opp en viss sum, som jeg kan låne til andre. Men jeg tar gebyr og renter på å låne ut. Samtidig kan folk spare hos meg, og jeg gir de rente på å spare hos meg. MEN! Renta på å spare hos meg er lavere enn renta jeg tar på å låne ut. Så jeg tjener altså penger på dette, med å nesten i praksis låne ut andre sine sparepenger til en høyere rente enn det de får for å spare hos meg. Snakk om passiv inntekt!
  
  Jeg har flyttet billånet mitt fra en bank til en annen. Og det kan godt være jeg flytter det på nytt, fordi det har vært så mange endringer og tull i det siste. Få bankene til å konkurrere om deg, det er poenget. Jeg har ikke så mye erfaring når det kommer til å flytte boliglån, men anbefaler at du sjekker det ut om det er aktuelt for deg. Det er ikke mange tilfeller der litt undersøkelse på sånne ting kan føre til overraskende mye penger spart. La oss si at du sparer 10 000 kroner på en time med litt undersøkelse og jobb. Det er ganske bra timesbetalt, eller? Nei, Erling og Martin, dere er ikke representative her.
  
  Det samme gjelder om du har noen kreditter her og der. Sjekk om du kan samle dette hos en kreditor, og ikke minst om dette lønner seg. Her begynner vi å gå inn på Luksusfelle-området, så min kompetanse er ikke god nok her. Likevel, jeg anbefaler at du ser på Luksusfellen, hva de gjør der. Se og lær. Hvis du er skikkelig i hardkjøret, så kontakter du gjeldsrådgiver hos NAV fort som faen. Ditt fremtidige deg vil takke deg, det mener jeg. 
  
  Lånekassa må bare betales, denne er udiskutabel. Punktum. Det finnes sikkert noen tilfeller der man kan avskrive eller slette, men dette er unntaket heller enn regelen. Og har du venner eller kjente du har lånt penger av, så må du prioritere dette. Ikke vær en dick. Noen har lånt deg penger, ha respekt for det. Ja, Gro (min søster), jeg vet. Jeg hadde en venn en gang, han var fisker. Når han kom tilbake fra havet, brente pengene i lomma den første uka med fri. Uka etter var han blakk. Jeg lånte han litt, fordi jeg tenkte at han tjente jo bra nok, så dette skulle jeg få igjen. Dette var i 2007. Jeg fikk aldri de pengene igjen. Det er vel dette som kalles en lærepenge. Han er heller ikke vennen min i dag. Det er mulig det var på grunn av pengene, for han var jo en trivelig kar sånn ellers. Jeg sier ikke at man ikke skal låne penger til folk, eller av folk. Jeg vil anbefale å heller låne privat enn å ta forbrukslån. Samtidig vil jeg at det ikke skal være til noe luksuspiss at du låner penger av noen du kjenner. Altså, ikke lån penger til luksuspiss i det hele og det store, skjønner du!? Det er så dumt! Det blir som å gi seg selv belønning for et arbeid man ikke har gjort ennå. Og i de fleste tilfellene må man også arbeide mer for denne belønningen enn det den var verdt i utgangspunktet, nettopp fordi man belønte seg for tidlig. Skjønner du!?!?!?

Det er nå vi er inne på temaet skal jeg skrive en bok om dette? Jeg begynner å tenke kanskje på ja-vippen mer og mer. Men men, dette er bare del to, episode to. Jeg ser for meg at det kan bli mange flere episoder, fordi det er så mye jeg har å skrive om dette med psykologi og økonomi.

Jeg håper at dette ga mersmak. Vær klar for neste episode av økonomisk voksenopplæring!

Og hvis det er noe du savner her på bloggen, som du ønsker at jeg skal skrive om, uansett hva det er, si ifra! Jeg skal ta stilling til det. Og om du trenger hjelp med noe, eller ønsker terapi i verdensklasse eller råd og tips og noe sånt, ta kontakt. Jeg har ikke alle svarene, men jeg er verdt mer enn jeg koster. Wink wink. Det er nå jeg skal avslutte med et bra sitat som jeg synes passer i konteksten:

"An ounce of prevention is worth a pound of cure"

- ukjent, men gjort kjent og poppis av Benjamin Franklin på 1700-tallet